Whos you who judge whats happening?
Whos you who pretending to know better?
Not to be rude in anyway
But can you see the hollowness of everything?
Can you see the illusion?
All this "stuff" that you call your life, is just...
a play of form, lila
In the end it dosent matter what you gained or lost
What you achived and did not achive
Whats matter is when your last breath is taken
you knew, that you was just an actor in your socalled life
The things that matter is so easy to neglect
The inner silence
When that is neglected, you're lost
Lost in a world over never ending thoughts.
Lost in seperation
Seperated from silence
from the present moment
from life.
........
That is a high price to pay-
So which world do you want to live in?
The choice is yours!
Allow silence to choose you.
I'm not the doer
I'm not the one that judges
I'm not the one who wants
and makes rules to follow
I'm undriscible
Not of this world of thousand things
So quiet you might overlook me.
-think I'm nothing
You are right
I'm nothing.
But contains everything
I don't want a relationship.
I just want to relate to your soul.
Met where limits between us disappers.
Love
Please don't drag me into the relationship thing
The dance of wanting and fearing, and relating from the ego-mind.
Who speaks?
I don't want to be hurt.
But that is a sign right.
That you have fallen in the trap of the ego.
No judgement, its the way that it is right?
And you want it for your self too. No relationship with MYSELF.
Being, here without a story.
Relating to this moment.
Here, now
Du skjønne
Du kom som et vindpust, så ble det stille.
Ditt liv er levd
Nå har du fred.
Takk for at jeg fikk være med i det siste du var her.
---
Gunnvor
In me there's a loving breeze.
Like a friendly touch
When I rest in this breeze
all my longings vanishes
Then my mind comes back and says; you must want somethung, this is nothing.
The beloved has no name.
The beloved is not your soulmate, or partner.
I am the beloved
And you are my mirror
.................
You are a beautiful soul at the center of your being. Let the light shine through layers upon layers of deep human unconsciousness. You are that light. I am that light. I am acceptance. I am peace. I am allowing. I am all loveing. I am love.
...................... < 3.....................
The past is gone. The light shines through the wounds and be healed. Held in love. Is all loved.
Da jeg kom på jobb fikk jeg vite at du hadde gått bort. Jeg fikk gå inn på rommet ditt, du lå så fredfullt og fint i sengen.Det var tent et lys og blomster sto på nattbordet. Jeg så at at du var død, kroppen var helt hvit og blek. Men det var ikke noe ubehagelig for det hvilte en ro over kroppen din. Det var som smerten og redselen hadde sluppet taket og du hadde fred.
En stjerne er slukket, en reise er over.
Tilbake til kilden.
Hvil i fred CS
The wound is the place where the Light enters you
Avkledd, naken
Ligger hun der den gamle damen.
Fine vaner, stolthet, har blitt byttet ut med total hjelpeløshet
Tidens tann er nådeløs og brutal.
Døden banker på og hvisker velkommen!
----------
I dag er dagen hvor ungdom byttes ut med middelalderen, fra 20 til 30 årene
Men jeg føler meg som den samme.
Og er det.
Føler meg litt misslykket, fordi jeg fremdeles er her.
Det kan ikke være rett tenker jeg!
Jeg skulle vært over der.
Det eneste som ikke er rett er at du identifisrer deg med sinnet!
Gratulerer med dagen, til illusjonen som oppsto for 30 år siden ;-)
På et eller annet tidspunkt så må jeg gi slipp på alt det jeg har. På et tidspunkt vil det som utgjør livet mitt forlate meg.
Hva er det som betyr noe i livet? Er det: Jobben, familien, helsen, pengene? Er det noe som kommer før alt dette?
Hva er det som gjør alt dette mulig? Hva er det som gjør at jeg kan oppleve ? Hvordan føles det å være meg?
Jeg leter ikke etter et svar sinnet kan gi. Når alle svar forsvinner og kun et stille nærvær gjenstår.
Jeg er.....
Å ikke skape et bilde av hvem den andre er.
Ikke dømme den andre.
Ikke sette den andre i sammenligning med deg selv.
Bedre, dårligere.
Har mer, har mindre.
Alt dette er til hinder for kjærlighet.
Du er kjærlighet, under alt dette.
Kjærlighet er ikke noe du kan finne.
For du ER kjærlighet innerst inne.
Den andre er meg selv.
Jeg har ikke et bilde av hvem jeg er
Jeg er stillhet.
Det som gjør alt mulig
Rommet
Jeg er
.......
Alt som skaper distanse mellom deg og meg, er en bevegelse vekk fra kjærlighet.
Det usikre er helt sikkert!
Ikke søk etter trygghet i det ytre, for den finnes ikke der. Alle strukturer er usikre og forgjengelige.
Illusjonen om fremtiden og livet mitt. Det er dette som skaper angst. "Hva skjer med meg?" -Alle strukturer er ustabile. Jeg er ikke trygg, uansett hvordan livet er arrangert. Det kommer et punkt hvor dette blir realitet. Hvorfor vente til dødsleiet. Hvorfor vente til ting går galt? For de vil det. Og frykten er for å miste det trygge, hvilke tanker som er festet til det er uvesentlig. Verdenssituasjon, sykdom osv.
Og det er frelse å vite. Jeg er ikke trygg, for en lettelse. For da kan jeg falle inn i de usikres hender. Livet! Nuet! Jeg er det!
En følelse av å vite at alt er vel.
En liten spådom for framtiden til menneskeheten.
Det vil bli større motsetninger mellom "det gode" og "det onde" vi ser i verden.
Det er to krefter i sving, oppvåkning til en høyere bevissthet. Og en intensivering av egoet og dets galskap.
Det vil bli flere mennesker som innser at å våkne opp er eneste løsning. Og samtidig vil flere mennesker bli dypt ubevisste og skape lidelse for seg selv og verden rundt dem. Som igjen vil tvinge flere mennesker inn i oppvåkning.
Det er endel av samme bevegelse!
Som til slutt vil være undergangen til egoet. Om egoet utsletter seg selv, dvs. at menneskeheten selvutslettes og ikke klarer seg, så vil det manifestere seg på nytt i en ny verden og ny form. Hvordan dette skjer er en del av mysteriet. Og spiller ingen rolle, til syvende og sist.
Hvis den høyere bevissthet, "det gode", seirer, og menneskeheten overlever den nærmeste framtiden, så vil en helt annen verden vokse frem. Hvor alle mennesker lever fri for identifisering med egoet.
-----
Så vi må være forberedt på at det vil komme episoder med dypt kollektiv ubevissthet fremover. Sosial uro, terror, krig er en del av dette.
Det vil komme perioder med klarhet og oppvåkning, for så igjen falle tilbake til et lavere bevissthetsnivå. Det er litt dette som skjedde etter andre verdenskrig i Europa, som muligens nå faller litt tilbake. Vi blir utfordret av å reagere på en bevisst måte på en formidabel utfordring med flyktninger og terror. Hvordan vi reagerer sier om hvor høyt utviklet bevissthetsskiftet har kommet. I Norge ser det ut som vi faller litt tilbake fra å være litt for mye på hjertesiden, med å være for snille. Til nå å falle tilbake på frykt og hodesiden, ved å være for strenge.
Det er i virkeligheten bare en av oss. Menneskeheten utvikler seg som helhet. Så når man gjenkjenner seg selv, så kjenner man hele menneskeheten.
---
Så hvem vil vinne? Det gode eller onde?
Vårt eneste håp er at flest mennesker innser at å våkne opp er eneste løsning.
Selv ikke etter alle disse år
sier solen til jorden
"Du skylder meg noe"
Se hva en kjærlighet så sterk kan gjøre
Den lyser opp en hel verden!
Føl det
Tillat det å være
Det er...
Det er her...
Nå
Det er ikke noe rart, Roger.
Det er greit :-)
<3
Inni meg er det et lite usett barn.
Når jeg er stille kan jeg høre det gråter
Det hadde en mor, som ikke var nær
Og en far som ikke klarte å se.
Å leve gjennom et barn i så mange år.
Å føle at ingen ser deg
Gjør deg så ensom og forlatt.
Så hva er vel mer naturlig for et lite barn
å søke nærhet og kjærlighet
trygghet og ømhet.
der ute.
Men det kommer bare tilbake til der det begynte.
Ingen er nær, ingen bryr seg!
Mitt lille indre barn trenger meg.
Jeg ser deg nå.
Det er greit.
Du er trygg
Kjære lille venn
<3
K
j
I dag var jeg å besøkte hos noen slektninger jeg ikke har sett på mange år. Det var en merkverdig, fin og rar opplevelse.
På en måte virket alt likedan og på en annen måte virket det som tiden hadde gjort sitt utslag på alt. Kroppene var blitt eldre og forvridd, grått hår hadde blitt overført til neste generasjon. . Det virket som livet hadde først alderdom til neste ledd og gitt liv til noe nytt som ikke eksisterte. da jeg sist var innom.
"Men jeg er den samme," følte jeg, men det er noe større enn meg, ( formen og kroppen min, "livet mitt") Alt er i bevegelse. Alt springer ut av intet, eldes og oppløses igjen til intet. Ingen slipper unna tiden. Et paradoks siden det vi er er tidløst og det eneste som eksisterer er nåtid. Fortiden var nåtid og fremtiden er nåtid når den kommer, ( selv om den aldri komme fordi fremtiden er nå).
Så fantastisk å se nytt liv vokse til. Uskyldig, nytt, ulevd liv. En sterk følelse av et livet er den vi er, vi er ikke formene som kommer og går. Vi er rommet som gjør alt dette mulig.
-----
Og så følte jeg meg liten igjen, jeg var den jeg var da jeg var der sist, En yngre versjon av Roger. Og jeg følte meg trygg og beskyttet, ikke fordi de var spesielt snille eller slemme. En godhet av å kjenne igjen seg selv i en annen form.
Og jeg kjente de samme mønstrene i meg i å relatere meg til andre. Et skritt mot å frigjøre seg og bli voksen, på en rar måte :-)
Det finnes kun en ond gjerningsmann der ute,
menneskets ubevissthet!
-Eckhart Tolle-
- Be well, be present-
There's a sweetness in this moment
A gentle breeze of love.
Whispering; " its ok, darling!. You're safe and home!"
Å vende tilbake til kjærlighet, når den andre ikke gjør det du ønsker. Når du søker i den andre, det du ikke har oppdaget i deg selv. Behov som ikke er dekket. smertefulle følelser som blir revet opp og kastet tilbake på den andre. For vondt å ta ansvar og kjenne på!
Hva ønsker du?
Har du gått deg vill på overflaten?
Har du glemt hvem du er nå igjen?
Dømmer du deg selv for å ikke være bra nok? Redd for andre ikke vil ta deg imot?
Du er en vakker sjel under overflaten.
Kjære venn du er et mirakel på to ben. Smidd ut av stjernene!
Kroppen din er ikke deg, du låner den en liten stund. Slik at du kan være her og leve.
Takk for at du gir meg livet, slik at jeg kan gå og oppleve. Se og føle.
Takk mektige skaperverk.
For at du minner meg på hvem jeg virkelig er.
For en lettelse å komme hjem.
På.
Det gode.
Det vonde.
Det fine.
Det interessante.
Det nye.
Det gamle.
Det du lengter etter.
Det du ikke fikk.
Det du er redd for å miste.
Det du har mistet.
Det du hater.
Det du vil glemme.
Du kan ikke holde fast.
We are one, but not the same
Tenk at det har gått 1 år siden vi sa farvel for alltid. Idag tenker jeg ekstra på deg. Selv om du alltid er her i meg.
Takk <3
Må du alltid ha noe å gjøre?
Må du ha tv, internett, musikk og annet på hele tiden?
Synes du det er ubehagelig å ha det stille?
Hvordan ville det ha vært å ta en pause, roe ned, bare 5 minutter?
Uten noen ting!
Bare deg, og pusten.
Og alt du er og føler.
5 minutter!
Det vil være de 5 viktigste minuttene i løpet av dagen.
Do it...
Jeg trenger hjelp.
Til å holde.
Alt dette som kommer opp, gang på gang.
Vis meg veien.
Jeg er klar...
